Hiruzen Bible Camp har flere ”reklamedager” i året. Her kaller vi det campday. Staben reiser rundt til ulike menigheter og informerer om det som foregår på Hiruzen; om leirarbeidet og om retreat-tilbudet. I dag (1. pinsedag) stod vi opp grytidlig, slik at vi skulle nå søndagsskolen som begynte klokka 09.00. Klokka 05.30 var Yamamoto san, Ikeda san og jeg klar til å lesse inn brød, kaker og ulike varer fra den lille butikken vår her på Hiruzen. Ca 35 stk var samla til gudstjeneste klokka 10.30.
Yamamoto san holder andakt på søndagsskolen
Klar til å kjøre klokka 05.50 (!)
Jeg prøver å se våken ut
Lunsj etter gudstenesten
Her leses små haiku-dikt opp, diktet av deltakerne på søndagsskolen som en hilsen til han som blei døpt.
Japansk gruppebilde
Ikeda san og Yamamoto san informerer om arbeidet på Hiruzen
Ingebjørg Hildre talte på gudstjenesten
Her holder Kitasuzurandai menighet til - i en del av Kobe
Kvelden før pakka Ikeda san og jeg kaker og brød på kjøkkenet
Japansk flott innpakning
Godt salg av Hiruzenvarene etter gudstenesten. De grove norske brødene er populære.
Jeg var ikke klar over at det også skulle være ”voksendåp” denne søndagen. En gutt på ca 15 år skulle døpes. Han hadde vært i menigheten siden han var ganske liten, men blei døpt først i dag. Etter gudstjenesten var alle samla til lunsj. Vi skulle komme med en liten hilsen etter tur, - inkludert meg. Jeg gratulerte (på engelsk), og spurte om det var greit at jeg la ut noen av bildene her på bloggen.
Aktivitet etter søndagsskolen
De fleste har med seg Bibel
Hvis noen skulle lure på hvor lang tid det går på å si fram den japanske trosbekjennelsen, så har altså jeg funnet ut at den er omtrent like lang som den norske. Det vil si, - jeg blir som regel ferdig noen sekunder før japanerne. For jeg sier vanligvis den norske høyt samtidig som den japanske. (Ikke for høyt altså.)
Og så helt til slutt: Forslag til selskapslek: prøv å si Kitasuzurandai (rulle på r`en) så kvikt du kan, og så mange ganger som mulig. Den som klarer flest feilfrie ganger har vunnet.